KUNSTHALLEN
|
hoder. De blå linkjolene fant jeg hos Hodler i maleriet som heter Lied aus der Ferne. Huset til Jan Manntje fant jeg da jeg leste boka til Wolfgang Büscher “Tyskland en reise”. Jeg har vært inne i mange hus men dette er det fattigste av dem alle enda jeg bare har sett det i eventyret om Jan Manntje. Stemmen, er et snekkertelt vi bruke da vi panelte om huset på Langhus. Den første snøen, en biltur i kveldingen til Enebakkneset ved Øyern, som ikke ligger på Enebakksida, men motsatt slik at du ser over mot Enebakk. Det snødde ikke. Det la jeg til seinere. Arctic Blue, 21 september 2018 kl. 19.52, mobilkamerafotografi av kvelden som kom utenfor huset vårt. Men det må jo være ei linje i dette her, som gjør at noe fester seg og blir så viktig at du må gjøre noe med det, og er villig til å fullføre det. Mens andre ting veies for lette og krysses ut. Til denne utstillingen i Trafo Kunsthall har jeg tenkt å sammestille arbeider som kanskje med engang ikke ser ut til å passe sammen, men som selvfølgelig gjør det siden det er jeg som har lagd alle sammen. Langhus den 14/2 – 2019. Edgar Ballo |
Kombinerte fragmenter er sammenstillinger av løse deler som har samlet seg opp gjennom årene, rester av skulpturer og forsøk som plutselig faller sammen i godt selskap med andre fragmenter og skaper nye muligheter i tre dimensjoner. Det er det jeg har holdt på med det siste halve året etter at jeg fikk tilbud om utstilling på Trafo. Det har vært ekstremt gøy å se nye ting utvikle seg i fri dressur med høy risiko for fiasko. - Kjell Varvin |
PROSJEKTROMMET
|
- Et tau kan sees som en linje, en strek, der smidighet og formbarhet avhenger av tykkelsen, sier Palmstrøm. Disse linjene kan igjen krysses og kveiles så nye former oppstår. Installasjonen BASIS er laget til prosjektrommet på Trafo. To premisser ligger til grunn for arbeidet: Å ta i bruk den rause takhøyden og å arbeide med manila-tau som hovedmateriale. Det oppspente tauverket danner rom i rommet som igjen tegner skygger og skaper nye rom og overlappinger. Jeg har forsøkt å tegne med tau, lage linjespill og nettverk i håp om at et møte med det fysiske materialet og skyggene som dannes kan gi resonans og skape forbindelser til den enkelte, til våre imaginære rom og fortellinger. Utstillingen er del av Sidsel Palmstrøms KUF-arbeid (kunstnerisk utvikling og forskning) ved Kunsthøgskolen i Oslo, hvor hun er førsteamanuensis ved avdeling Kunst & Håndverk. |