Utstillingsåpning lørdag 12.09 kl.13:00
Ingwill Gjelsvik / Elisabet Norseng / Anniken Amundsen
På åpningen fremførte fiolinist Kari Rønnekleiv og cellist Kaja Aadne Thoresen
The underside of the leaf (2020) av komponist Sven Lyder Kahrs

Utstillingsperiode 12. september - 25. oktober 2020
​
Trafo Kunsthall åpner høstens utstillingsprogram med nye arbeid fra
Ingwill Gjelsvik, Elisabet Norseng og Anniken Amundsen 

---

​Ingwill Gjelsvik
Berettelse fra et intensivt forløp

I utstillingen «Berettelse fra et intensivt forløp» undersøker Ingwill Gjelsvik muligheter for å komme nærmere forestillingen om det naturlige. Hun styrer blikket innover og ned mot det som befinner seg i underverden, det som ofte blir oversett og er vanskelig å sanse. Ut ifra dette trer nye landskap frem. Tankeforstyrrelser i forestillingene og forventningene om hva natur er og hva som er naturlig - og for hvem er en tilbakevendende tematikk i hennes kunstnerskap.
I utstillingen utgår Gjelsvik fra det som innen psykologi kalles for kognitiv dissonans, den ubehagelige tilstanden som kan oppstå når tanker og verdier ikke stemmer overens med det vi gjør. Denne dissonansen utgjør drivkraften for Gjelsviks kunstneriske undersøkelse – ubehaget i å aldri klare å komme nær nok, hverken i tanke eller handling. 
Gjelsvik omdefinerer steder hun oppsøker eller snubler over i hverdagen. Ved enkle grep blir de til «egne rom», som blir påført fysiske endringer, som lag på lag i mørkerommet, i collager med klipping og liming og bruk av kartnåler, plisseteknikk og flammetegning på foto, blyanttegning og filting av hundehår. Det er blitt et ritual for å bearbeide både tanker og materiale.
 
Collagemetoden er en lekfull prosess der intuisjon får en betydelig plass i arbeidet. I de analoge fotocollagene tar Gjelsvik i bruk sine tekstilkunnskaper. Håndverket i utformingen abstraherer og distraherer avbildningene. Det gir et irrasjonelt uttrykk slik at man ser og opplever annerledesheten. Gjelsvik klipper mønsterdeler fra fotoer med avbildninger av kroppens innside – hun vrenger innsiden utenpå – tanken er forestillingen om å kunne ikle seg naturen, komme nær nok til å bli omsluttet og beskyttet. 
 
Arbeidene ligger i blindsonen mellom det fortolkede og det fysisk sansede, det gir uttrykk for sammenhenger bortenfor det rasjonelle. Det nære og fortrolige utfordres, det man tror seg å kjenne endrer karakter. Ingwill Gjelsviks ritualer åpner opp for transformasjon og i dette oppstår en annerledes og ny blikk/verden. 
Utstillingen er en installasjon som endrer rommets karakter fra hvit kube til en totalopplevelse hvor en blir omsluttet av monumentale bilder, iscenesatt ved å «tapetsere» veggene med håndspålagt grafitt på finerplater. Platenes naturlige mønster og variasjoner i overflaten trer frem gjennom grafittens grålige fargeklang. Objekter i rommet og vitrinebord med tekster, fotoer og bøker i småformat blir til fotnoter i Gjelsviks berettelse fra et intenst forløp.
 
Gjelsvik har sin utdannelse fra Vestlandets Kunstakademi i Bergen, og Rijksakademie van Beeldende Kunsten i Amsterdam. Hun har tidligere vist sine arbeider i Nederland, Tyskland og Danmark i tillegg til i en rekke norske gallerier.
 
Utstillingen er støttet av Kulturrådet.

SNITTET

---

​Elisabet Norseng
De klare steinene

Elisabet Norseng er født i Oslo i 1959. I mer enn 20 år har hun bodd og arbeidet i Paris, bare avbrutt av noen år i Roma. I 2016 flyttet hun til Hamar. 
 
Hun har siden studier tidlig på 80-tallet, bl.a. under Boge Berg og Inger Sitter på Statens Kunstakademi hatt en omfattende utstillingsaktivitet både i inn- og utland. Hun har mottatt en rekke stipender og priser, og er innkjøpt av bl.a. Nasjonalmuseet for samtidskunst. Norseng arbeider med maleri, fotografi, video og non-figurative arbeider på papir. 

Øivind Storm Bjerke skriver bl.a om hennes arbeider: -« Forholdet mellom skrift og bilde, er en hyppig tematikk under modernismen. På den internasjonale scene fikk denne forbindelse en ny aktualitet mot slutten av 1980 – årene, gjennom den amerikanske kunstneren Cy Twombly, bosatt i Italia fra 1950 – tallet, som fikk et de defnitivt internasjonalt gjennombrudd med en utstilling i den Italienske paviljongen på biennalen i Venezia i 1988. Interessen for Twombly var et signal om at den abstrakte kunsten slett ikke var å anse som en avsluttet historisk epoke, men bar i seg kimen til en vital og livsbejaende visuali- sering av dype eksistensielle spørsmål, som den heftige gurasjonen over atisk hadde berørt i en illustrativ og allegorisk form. I likhet med Twombly utmerker Norseng seg gjennom et språk som forbinder den tegneriske gesten med den mer bundne håndskriften og en fri improvisasjon som markerer bildeflaten med grafiske elementer uten klar symbolfunksjon. Hun konsentrerer seg om å bygge et rent visuelt språk med utgangspunkt i de muligheter som ligger i visuell kom- munikasjon med utgangspunkt i utforskingen av de tegneriske redskaper og materialer underlagt kunstnerisk disiplin og intuisjon.  Tegningen har tradisjonelt blitt forbundet med en nærhet til den første fasen i et kreativt arbeid, med en særlig nærhet til den kreative prosessen. Tegningen har derfor fått en særlig status som en åpning inn mot kunstnerens individuelle skaperkraft. Men, tegningen er på samme tid mer enn noe annet medium, for- bundet med det å illustrere en ide, et program eller en fortelling. Det illustrative er noe som ligger Norseng fjernt.»

Utstillingen er støttet av Bildende Kunstneres Hjelpefond.

DE KLARE STEINENE

​

---

​Anniken Amundsen
​Work in Progress - Arbeid pågår

I Work in Progress - Arbeid pågår går Anniken Amundsen inn i gjentagende prosessers systemer og rytmer. Amundsen ser på linjer, arkitektoniske og skulpturelle elementer, fargers og materialers kommunikative kraft, aspekter av tilfeldigheter som et resultat av tidsbegrensninger og effektivitet. I utstillingen Work in Progress - Arbeid pågår konsentrerer Amundsen seg spesielt om temporære avsperringer i rødt/hvitt sperrebånd som settes hastig opp, ofte i et tilsynelatende tilfeldig system og form. Sperrebåndet som brukes varsler om en faresone, et ulykkesåsted eller anleggsområde. De sterke brede stripene i rødt/hvitt er et visuelt språk vi umiddelbart lystrer og holder oss i god avstand fra - uansett hvor absurd og tilfeldig avsperringene kan være utført. 
 
Et gallerirom og utstillingsprosjektfaser er også preget av disse temporære prosjektsyklusene med opprigging, avsperring, avstengte soner, vegger og gulv som strippes, males, bygges. Rom, verk, verktøy og miljø sikres, arbeid installeres, åpnes og brukes etter anviste regler for bevegelse og oppførsel (ikke for nære, ikke røre osv), for så å bli tatt ned og prosessen starter på ny med et nytt prosjekt. 
 
Avsperringer, avstandshenvisninger og oppmerkede bevegelses-mønstre har blitt en større del av vår hverdag etter utbruddet av Covid-19. I så måte kan man også se installasjonen Work in Progress - Arbeid pågår som en representasjon av det utvidede anleggs- eller åstedsrommet vi alle nå er en kontinuerlig del av når vi navigerer oss rundt den ene avsperringen og fysiske restriksjonen etter den andre, som om vi beveget oss gjennom en labyrint eller nettverk av hindre i et spill for å nå frem til mål (vaksine?) eller for å få utført et ønsket gjøremål (hverdagsaktiviteter som jobb, sosial omgang, kulturelle aktiviteter). 
 
Det rød-hvite sperrebåndet og avsperrede miljøer har en maskulin og autoritær assosiasjon som Amundsen blander og kontrasterer med repetitive og mer feminint assosierte håndverksteknikker som fingerhekling i den romlige installasjonen Work in Progress - Arbeid pågår og som broderi og hekling i vegginstallasjonen med røde alarmbokser. I hennes linjer, romlige tegninger og broderte streker 

WORK IN PROGRESS - ARBEID PÅGÅR

jobber Anniken Amundsen med et utrykk av kaos og tilfeldighet, assosiasjoner til uendelige drodlende og fabulerende linjer, på kryss og tvers i rommet og i flaten for å ta tak i de evig gjentagende prosessene en avsperring symboliserer og det tilfeldige utrykket en avsperring ofte har i seg. Ved å ta inn pidestaller i installasjonen trekkes kunstverdenens prosesser inn i verket og samtidig opphøyes de tilsynelatende sammenkrøllede ferdigbrukte sperrebåndsbyltene og de repetitive prosessene til noe skulpturelt og verdifullt. 
​
​
Anniken Amundsen ( f.1971 ) har sin utdannelse fra Winchester School of Art i England og jobber innenfor skulptur og installasjon. Amundsens bygger opp verk og skulpturelle miljøer ved å fingerveve, hekle, håndknytte eller tvinne skulpturer og installasjoner av industrielle og ikke-tekstile materialer. Transformeringen av materialet fra opprinnelig bruk og assosiasjon står sentralt i prosess og uttrykk, sammen med det undersøkende, pseudo-vitenskapelige og det organiske. Amundsen har stilt ut i en rekke gallerier i Norge og i utlandet, bl.a ved Tromsø Kunstforening og Kunstbanken, Hamar. Hun er innkjøpt av flere samlinger, bl.a The National Museum of Modern Art i Kyoto.