---

UTSTILLINGSPERIODE  13. FEBRUAR - 20. MARS 2016

---

KUNSTHALLEN

Stein Koksvik

ARKIVET

Med utstillingstittelen Arkivet er det lov å håpe at Stein Koksvik nå får en tilsynelatende orden i sysakene. Slik er det ikke denne gangen heller. Der hvor Ilya Kabakovs installasjon “Mannen som aldri kastet noe” viser en ytre orden og et indre fravær av rasjonalitet, går Koksvik nærmest motsatt vei. I en generøs trang til å skape, ordne og bygge, mislykkes han i en ingeniørverden hvor nytte, holdbarhet og økonomi er gjeldende kriterier. I stedet viser han oss en annen virkelighet, fylt av presenninger, plast, ølseidler (250 av dem!), løse malerier og en uendelig strøm av tegninger, lik de assosiasjonene som vi mistenker har vært en del av prosessen. Koksvik arbeider overraskende planlagt og strukturert uten å miste det intuitive og fandenivoldske, og utstillingen demonstrerer både sårbarhet og burlesk humor, og ikke minst romlig regi.
Stein Koksvik er født i 1963 og bor og arbeider i Oslo. Han er utdannet ved Vestlandets Kunstakademi, og har stilt ut bl.a. i Stenersenmuseet, Vigelandmuseet, Kunstnerforbundet og Tegnerforbundet. Han er innkjøpt av Nasjonalmuseet, Norsk Kulturråd, Nordea, samt privatsamlere som Rolf Hoff.

---

I 2004 beskrev en begeistret kritiker (Tommy Olsson) Koksviks utstilling Det kan ikke fortsette lenger på denne måten slik: “Den febrile, småpsykotiske utførelsen er også veldig hensiktsmessig i LNM sine lokaler. Hvis bare Koksvik hadde fått mer plass hadde prosjektet sannsynligvis gått under i en tilstand av elephantiasis”. Velkommen til Kunsthallen!

---

---

KUBEN OG PROSJEKTROMMET

Magnus Thorén

SCRATCHES

Med Scratches ønsker Magnus Thorén å lage en utstilling som signaliserer “ intimitet hvor det hellige blandes med det banale; en fragmentarisk energiflyt, hvor de ulike maleriene står som udefinerte ekko av hverandre”.
Thorén har hele tiden vekslet mellom det abstrakte og figurative, det monokrome og det koloristisk ekspressive. Scratches er oljemalerier på lerret holdt i en varmere farvetone, med gjenkjennelige elementer som et par ben, noe som minner om en halvt skjult menneskekropp – eller kroppsdel. Drømmeaktig, og parallelt med en ytre verden, utført med fine penselstrøk. De anatomiske referansene gir assosiasjoner både til Ransve og Géricault, og et “skjult” lys i bildet som er kjent fra barokkmaleriet og hollandske mestere, men her på en monokrom flate. -En kompleks lek av fravær og nærvær, sier 42-åringen som er født i Kristinehamn og utdannet ved kunstakademiene i Bergen og København. I min kunst leter jeg etter et inkluderende og relevant formspråk, uten å holde noe tilbake. 

Jeg jobber med et enkelt og selvforklarende, til tider naivt formspråk. Jeg søker det klassiske og tidløse.
Magnus Thorén er tilknyttet Galerie Leu i München, og i Norge ble han sist sett i Tromsø Kunstforening i 2014, 40/40-utstillingen på Stenersenmuseet samt to separatutstillinger i det nå nedlagte privatgalleriet GAD i Oslo. Thorén arbeider i Berlin, München og Zürich.

---