UTSTILLINGSPERIODE 20. AUGUST - 18. SEPTEMBER 2016

---

KUNSTHALLEN: 
​
​​Hilde Svalheim / Astrid Nondal /               Hanne Nielsen
MALERI

Hanne Nielsen (1958) fra Heggedal, Astrid Nondal (1958) fra Tyssedal  og Hilde Svalheim (1963) fra Asker har kjent hverandre lenge og har en felles interesse og lidenskap for maleriet.
 
- Vi har jobbet trofast med mediet i 30 år. Maleriet er fleksibelt og villig til å følge den enkeltes kunstners ønsker og utprøvninger; noe kunsthistorien bekrefter. Vi jobber tett opp mot denne historien, i forhold til genre, tema og enkeltkunstnere. Dette er kanskje typisk for vår generasjon. Denne dialogen kan være veldig direkte, eller mer distansert. I utstillingen viser vi maleri hvor samtalen med kunsthistorien fortsettes. Det er opp til publikum om dette fører til videre samtaler, forteller kunstnerne.
 
- Vår erfaring fra felles utstillinger de siste to årene er at svært forskjellige bilder kan henge sammen og utgjøre en helhet. Hvert enkelt bilde kan endre uttrykk etter sammenhengen det presenteres i. Det tåler likevel forbausende stor motstand fra omgivelsene uten å miste sitt eget liv, vesen og uttrykk, forteller de. Hvert bilde er fortsatt seg selv og sin egen sluttede enhet.

Utstillingen omfatter ca 30 malerier, og spenner fra det realistiske og ekspressive til det ornamentale og stiliserte. Motivene er fabulerende og sensuelle.  
 
Nielsen, Nondal og Svalheim har tidligere stilt ut i Ålesund Kunstforening, Haugesund Kunstforening og Kunstbanken på Hamar. Utstillingen i Trafo Kunsthall viser nyere arbeider. Alle er utdannet ved Statens Kunstakademi og er innkjøpt av bl.a. Nasjonalmuseet, Kulturrådet og Utenriksdepartementet.

---

KUBEN: 
​
Per Teljer​
HOPPLA, WIR STERBEN

​
​HOPPLA, WIR STERBEN
Av Per Teljer.
Faren min har flere ganger fortalt meg at alderen mellom cirka førti og femtifem er den virkelig mørke tiden. Bekjente og venner omkring deg vil gå bort i en betydelig større omfatning en tidligere – de vil dø som fluer, for å sitere ham mer korrekt. Akkurat nå befinner jeg meg unektelig i denne fasen, og det er en åpenbar påkjenning i livet mitt. Til daglig (eller nattlig, det er da tankene begynner å kverne) i form av uro for venners og familiens helsetilstand. Hvis telefonen ringer og det er noen jeg ikke har snakket med på en stund skvetter jeg til, redd for en eller annen fatal beskjed. Oftest våger jeg ikke å svare.
Også min egen tilstand analyseres mer seriøst og nervøst enn tidligere - slår hjertet virkelig normalt, er det ikke en kul her eller der, røyker og drikker jeg ikke altfor mye? Dette er blitt en daglig tematikk som jag prøver å kjøre slalåm rundt, men jeg hekter meg fast i portene titt som tett. Dette har også påvirket billedverden min i tydelig grad. Det har vært vanskelig å unngå at bilder av sykdom, kirurgiske inngrep og konkret død har flimret forbi i hodet. Jeg har ikke prøvd å se vekk fra dette, men har heller valgt å zoome inn på detaljer og utsnitt som utelukker helhetsbildet. Men det er der, innen og utenfor rammen, helt tydelig. Arbeidene som vises på Trafo Kunsthall er et utvalg av nye kull- og oljemalerier som er blitt laget under første halvdel av 2016. Det er ikke særlig positive eller håpefulle bilder, men jeg ser det heller ikke som min oppgave å spre håp og glede, men å peke på noe som eventuelt treffer betrakteren, og som får vedkommende til   å miste balansen litt.

 Ikke fordi det nødvendigvis er noe ukjent eller nytt, men fordi det treffer fra en dødvinkel, en liten ekkel påminnelse.I mitt atelier (som jeg tidligere kalte gruven, men som nå har fått navnet krypten) dundrer  death metal og løsemiddelet ligger som en tåke i det lille frirommet mitt. Der kan jeg snu på tilstandene, generere energi fra elendigheten og se det nesten komiske i det hele:
– Hoppla, vi dør!
Det funker for noen timer om dagen. Det er da i hvert fall noe.
Tittelen er en omarbeiding av tittelen til den store mønstringen av satiretegneren Karl Arnolds arbeider på Berlinische Galerie 2010. Originaltittelen var ”Hoppla, wir Leben” (Hoppla, vi lever).
 
Per Teljer (1970) er utdannet ved Kunstakademiet i Trondheim 1992-97. ​

---

PROSJEKTROMMET:  

Lars Skjelbreia
DIS-EM-BOD-Y

​Utstillingen tar utgangspunkt i video sin evne til å oppløse, manipulere og gjenforene elementer av tid og rom. Arbeidene som vises tar for seg vann, stein, planter og lys. De utforskes gjennom ulike teknikker av video, som har til felles at de introduserer dynamiske perspektiv på det vi ellers oppfatter som statiske elementer. Ved bruk av animasjon, intervallfoto, kamera bevegelser og optiske effekter vekkes subjektene til live.
Utstillingen presenterer oss med flere umulige perspektiv, begivenheter vi ikke kan oppleve direkte med det nakne øyet. Gjennom teknologi og teknikk kan vi få innblikk til det som ligger forbi det umiddelbare. Videoene benyttes som portaler til nærliggende virkeligheter, virkeligheter som kanskje ikke holder noen opplagt betydning for oss, men som er forførende i sin utfoldelse. Subjektene er hentet frem i et destillert og analytisk uttrykk, separert fra omgivelsene sine, men de kan alle knyttes til hverandre som små utsnitt i et helhetlig bilde.
Arbeidene prøver å forløse en essens i subjektet, gjennom en prosess av å avsløre og tilsløre det. De er en refleksjon over bevissthet, tid og rom, et forsøk på å skape en meditativ og drømmende tilstand og atmosfære.
Lars Skjelbreia (1983) arbeider med poetiske og holistiske perspektiv på virkeligheten som formidles gjennom en fascinasjon og kjærlighet for natur. Han arbeider i et bredt spekter av materialer og teknikker, hovedsakelig med et skulpturelt fokus. Han er utdannet ved Kunstakdemiene I Trondheim og Reykjavik.