24.august - 6.oktober 2019:​

---

Ragnhild Løkke og Espen Brændsrød

​DET ER IKKE TENKT

 



​Ragnhild Løkkes kunstneriske virke ligger innenfor mediet grafikk. Dette begrunner hun med affiniteten til materialet og motstanden som karakteriserer de møysommelige trykkeprosessene mot ferdig verk.Hun betrakter hvert bilde som et unikt arbeid, og selv om hun ser på grafikkens mulighet til mangfoldiggjøring som særs positiv, er det underordnet. Formidlingsaspektet er sterkt knyttet til mediets fysiske iboende egenskaper.
 Et fellestrekk ved Løkkes grafiske produksjon er det rene, minimale formspråket. De visuelle elementene holdes tilsynelatende i overflaten. Tilnærmet monokrome partier kan ha innslag av en sekundærfarge, markert som en foretrukket farge i et ellers smalt anvendt fargeregister. Streken er et annet element av vesentlig betydning. Komposisjonene dreier mot en problematisering mellom strekens bevegelse og flaten. På store formater materialiseres hårfine linjer og spor fra bearbeidelsene av metall- og treplater. Trykkene er utført i koldnål og tresnitt.
 
Espen Brændsrøds kunstneriske arbeid har forankring i maleriet som medium. I forlengelsen av sine maleriprosjekter har han de siste årene jobbet både mer skulpturelt, og med tegning, men stadig med tanke på maleriet som verkenes opphav og ryggrad. Hans arbeid fra de seneste årene kan sies å bestå i ulike former for materialundersøkelser innenfor et maleriets utvidete virkefelt. Brændsrøds arbeidsmetoder og verk har 

ofte referensielle berøringer med praksiser fra 1960- og 70-tallet, med igangsettende forbilder innenfor f. eks. arte povera- eller Zero-bevegelsen. Brændsrøds verk i utstillingen er resultater av langsomme og utprøvende arbeidsformer, drevet av en prosessorientert tilnærming.
 
​Utstillingens to kunstnerskap opererer begge innenfor det som kan kalles 'reduktiv' praksis. Begges arbeid prøver ut kunstverkets form ved bruk av enkle og konkrete virkemidler. Begge arbeider ut ifra sparsommelige, nærmest non-visuelle utgangspunkt, med problemstillinger som søker å ivareta verkets iboende / "opprinnelige" struktur og materialitet. Begges arbeidsmetoder kjennetegnes av strukturerte planlegginger for å kunne treffe det uplanlagte.

---

​KC Tidemand

A SYSTEM TRANSFORMED
​

​“En transformatorstasjon er et anlegg som transformerer spenning     fra ett nivå til et annet. Et typisk anlegg består av kabler, strømtransformator, spenningstransformator,  effektbrytere,  samleskinner, lynavleder og kontrollrom.”  
— Wikipedia 
 
Like philosophy, art exceeds lived experience by creating an approach to chaotic virtuality.
—Tamsin Lorraine, Irigaray and Deleuze: Experiments in Visceral Philosophy






​Hva innebærer det å bruke maling til å representere virkeligheten? 

​Platon uttalte i Staten, at all form for kunst skulle bannlyses. Med det mente han at virkeligheten, i sin sanne form, kun kan eksistere som en idé. For å beskrive dette bruker han den kjente metaforen om skyggene på huleveggen, den virkeligheten vi opplever er en skygge av den ideelle virkeligheten. Følger vi Platon sin filosofi kan man forstå et maleri som en tredjegrads imitasjon av virkeligheten, en skygge av skyggen – en svak etterligning av sannheten. Dette var bakgrunnen for at Platon ville/ønsket å bannlyse kunst.                  

​KC Tidemand tar utgangspunkt i denne tanken.

I stedet for å jobbe med en tredjegrads virkelighetsgjengivelse blir selve handlingen, eller maleprosessen, likestilt med maleriet. Selve malingen blir således ikke et medium for å imitere virkeligheten, men eksisterer i seg selv som en sannhet. 

I skulpturen A Painters Totem følger kunstneren denne ideen ved å plassere malingsblokker av akryl opphøyet på sokler som totem. Resultatet er at skulpturene fremstår  som hellige ovenfor mediet, et lag bestående av avleiringer av størknet maling – en feiring av farge og tekstur. 
​
I likhet med disse skulpturene, henger tapetet SSHC-2, som et symbol på samfunnets feiring og tilbedelse av teknologi. Dette håndsydde tapetet består av metalltråder og plater som samtidig refererer til den urgamle teknologien å veve, akkurat som den refererer til virkeligheten bak teknologiens effektivisering, nemlig at det krever enormt mye manuelt arbeide å produsere. 

 
 ​

​
I A Salon Transformed stiller Tidemand også et mer spesifikt spørsmål om muligheten for maleriet som et tredimensjonalt verk. Er installasjonen like viktig som selve emnet? Kunstneren binder det gamle galleriformatet sammen i salongstilen, der malerier henger vertikalt så vel som horisontalt; med galleriets historiske bakgrunn som en transformatorstasjon. Slik stiller Tidemand spørsmål om hvilken rolle maleriet spiller i en stadig mer digital verden, og gjenspeiler bygget og teknologiens historie i oljemaleriene.
 
Tidemands verk lever i skjæringspunktet mellom det menneskelige og det mekaniske. Inspirasjonen til kunsten ligger i hvordan vi som mennesker bruker teknologi for å skape kontroll i en kaotisk verden, for så å gi etter for kaos. 
 
Med sin kunst forsøker Tidemand å visualisere det iboende paradokset i vårt forsøk på å oppnå en organisert virkelighet, og menneskets håp om at teknologi kan hjelpe oss å skape det ufeilbarlige. Et håp som alltid faller igjennom, nettopp fordi teknologiens røtter er i mennesket. 


​KC Tidemand (f. 1988, Oslo) er utdannet ved School of Visual Arts i NYC (MA 2015) og Skidmore College, Saratoga Springs, NYC (BA 2011). Hun har tidligere hatt solo –og gruppeutstillinger: i Norge på QB Gallery i Oslo, og i USA blant annet på Space Heater Gallery, Re;art show, The Rabbithole, SVA Chelsea  NYC og Tang Museum i Saratoga Springs. Hun har også stilt ut ved Holland Project i Reno, Nevada, Satellite Art Show i Miami, Vivid Space i San Diego, Gallery 14 Mapel at Morris Arts og Falcon Power Gallery i New Jersey. Tidemand er grunnlegger av Smooth Muscle Collective. Hun bor og jobber i New York.